Makrellens utfordringer: fra regulering og soneadgang til kvalitet og handelshindringer

Summary

Dette prosjektet har sett på et knippe utfordringer for makrellnæringen de siste årene, og sammenhengen mellom noen av dem. Siden 2009 har det ikke vært en fungerende kyststatsavtale om fordelingen av makrellen i NordAtlanteren. Flere stater har gjort krav på makrellen, og det har vist seg vanskelig å få forpliktende avtaler, med overfiske og synkende norsk andel som resultat. Norske fartøy fisket i enkelte år før Brexit mye (inntil 85 %) i EUsonen. Etter Brexit hadde man to år uten adgang til britisk sone, så to år med adgang til å fiske 60 % i britisk sone. Med dårligere soneadgang har den norske flåten fått økte fangstkostnader og lavere fangst av makrell i den perioden kvaliteten er på sitt beste. Norge har også dårligere markedsadgang til Japan enn det EU og Storbritannia har. På tross av utfordringene har både norsk flåte og norsk industri gjort det godt de siste årene. Dette prosjektet har undersøkt utfordringer for makrellnæringen de siste årene og sammenhengen mellom dem. Siden 2009 har det ikke vært en fungerende kyststatsavtale for makrellfordeling, noe som har ført til overfiske og en synkende norsk andel. Norske fartøy har måttet fiske mer i EU-sonen, og etter Brexit har adgangen til britisk sone variert. Norge har også fått dårligere markedsadgang til Japan sammenlignet med EU og Storbritannia. Fangstene i Smutthavet har økt etter 2014, og norske fiskere har opplevd lavere kvalitet på fangsten. Tollavgifter i Japan har også svekket Norges konkurranseposisjon. Som følge av disse forholdene har Norge tapt markedsandeler, og britisk makrell har økt sin andel betydelig. Økonomisk usikkerhet har vært stor, men til tross for dette har den norske flåten hatt gode resultater de siste årene. Pelagisk konsumindustri har også hatt historisk høye marginer de siste årene. Uenigheten med EU om kvotefordeling kan føre til større innsats for å påvirke fremtidige forhandlinger