Pre-processing of red seaweeds to increase the protein yield

Summary

<p>Det er et økende behov for nye bærekraftige matkilder for å møte kravene til en voksende befolkning. Marint protein, hovedsakelig fra fisk, utgjør i dag 6,2 % av det globale proteininntaket. De marine miljøene har potensial til å spille en betydelig rolle i fremtidig matsikkerhet ved økt utnyttelse av tradisjonelle og nye arter. Sjøgress har en lang tradisjon som matkilde og får økende interesse som en potensiell proteinkilde. Den stive celleveggen i tang og tare gjør fordøyelse og ekstraksjon av protein og andre verdifulle komponenter utfordrende. Det er flere nye, bærekraftige metoder for ekstraksjon som undersøkes for effektiv forstyrrelse av celleveggstrukturer. Dette inkluderer metoder som pulserende elektrisk felt, ultralyd og enzymer. <p>Denne avhandlingen hadde som mål å undersøke effektiviteten av nye, grønnere prosesseringsteknikker for å øke proteinutbyttet fra den røde algen <i>Palmaria palmata</i>. Metodene som ble undersøkt var pulserende elektrisk felt, ultralyd og enzymer. I tillegg ble den sesongmessige variasjonen av den biokjemiske sammensetningen av <i>P. palmata</i> undersøkt for å optimalisere utnyttelsen og identifisere potensielle flaskehalser for konsum. <p>Behandlinger med pulserende elektrisk felt og ultralyd av <i>P. palmata</i> viste begrenset effekt på å forstyrre celleveggstrukturene, hvor supernatantene var rike på galaktose og aske, og inneholdt begrensede mengder protein. Enzymassistert ekstrakjon, derimot, viste et høyt potensial i å forstyrre celleveggstrukturene, og økte ekstraksjonsutbyttet av xylose og glukose betydelig. Dette resulterte i en proteinberikelse i pelleten. Det var ingen synergistiske eller additive effekter ved å kombinere pulserende elektrisk felt eller ultralyd med enzymatisk utvinning. De proteinberikede pelletene har et høyt potensial som mat- og fôringrediens. <p>De analyserte forbindelsene i <i>P. palmata</i> viste en klar sesongmessig trend, med høyere protein, aske og jodinnhold om vinteren og våren, og lavere innhold om sommeren og høsten. Tørrstoff og sukkerinnholdet (karbohydrater) viste en motsatt trend. I tillegg til sesongvariasjoner var det betydelige forskjeller mellom to høstingssteder som representerte svært forskjellige miljøer. På det ene stedet ble materialet høstet i tidevannssonen (Håkøybotn), mens det på det andre stedet (Kårvik) ble høstet fra en flytebrygge hvor materialet var permanent under vann. Dette ble reflektert i protein og jodinnholdet, med høyere proteinnivå i materialet fra Kårvik, og høyere jodinnhold i materialet fra Håkøybotn. Det er viktig å ha kunnskap om slike sesongmessige og geografiske påvirkninger på den biokjemiske sammensetningen når man velger høstingssted og tid, da dette kan ha stor effekt på sluttproduktene.

Read publication here:

NVA : hdl.handle.net/10037/36767