Sjømatnæringens ringvirkninger – Verdiskaping og ringvirkninger fra norsk sjømatnæring for 2022

Summary

Inkludert ringvirkninger sysselsatte sjømatnæringen 86 000 personer i 2022, og den samlede verdiskapingen
var på 109 milliarder kroner. Av denne utgjorde verdiskapingen i sjømatnæringens kjernevirksomhet
vel 71 milliarder kroner i 2022, mens 38 milliarder var ringvirkninger.
Sjømatnæringen har alltid vært viktig for Norge, men betydningen har over mange tiår blitt redusert, i
tråd med den generelle næringsutviklingen i alle samfunn i utvikling, hvor arbeidsstyrken gradvis flyttes
fra primærnæringer og industri over mot tjenesteytende næringer. De siste tjue årene har denne
utviklingen imidlertid snudd, og sjømatnæringen har fått stadig større betydning for verdiskapingen i
landet. Fra 2010 til 2015 utgjorde sjømatnæringen mellom 1 og 1,5 % av Norges bruttonasjonalprodukt
(BNP), mens den de siste årene har utgjort mellom 1,8 og 2,3 % av BNP. Næringens andel av BNP var
mer enn dobbelt så stor i 2022 som i 2012.
Eksportverdien av norsk sjømat økte med 25 % fra 2021 til 2022, fra om lag 120 til 150 milliarder, en
økning som også er viktig for ringvirkningene. En svak norsk krone har fått mye oppmerksomhet, men
valutasvekkelsen forklarer bare 1/6 av verdiøkningen. Sterke priser på viktige fiskeslag, først og fremst
laks, har gitt enda større økning i verdiskapingen: fra 2021 til 2022 økte næringens verdiskaping med
hele 36 %, og den har da steget med 166 % siden 2010.
Havbruk (her definert som produksjon fram til slakting) hadde en verdiskaping på over 58 milliarder
kroner inklusive ringvirkninger, noe som utgjør 53 % av samlet verdiskaping. Den høye verdiskapingen
i kjernevirksomheten (40 milliarder) drives av gode driftsresultater, høye priser på eksport av laks og lav
kronekurs i 2022. Fiskeri følger deretter med 20 milliarder, noe som utgjør 19 % av verdiskapingen.

Read publication here:

NVA : hdl.handle.net/11250/3103428