Lukking av fiskerier og verdien av fisketillatelser

Summary

Rapporten gjennomgår tre spesifikke lukkinger i norske fiskerier over en periode på 55 år. Først ringnotfiske i 1970, dernest kystflåtens torskefiske i 1990, og til slutt snøkrabbefisket i 2025. Disse settes inn i sin historiske kontekst og belyses gjennom ulike dimensjoner som kaster lys over hvordan fisketillatelser har fått verdi. I alle tre lukkingene har det gått kort tid før omsetning av tillatelser oppstår og tillatelser får verdi. For de to første lukkingene fremstår tillatelsenes initialverdier som relativt begrensede, siden de oppstår under en ressurskrise. For lukkingen i snøkrabbe er det forutsigbarhet for aktørene (økonomisk bærekraft) som søkes oppnådd. Rapporten forfølger også verdiutviklingen for de omtalte tillatelsene (og andre) i norske fiskerier, gitt et avgrenset datagrunnlag. Prisutviklingen i kvotemarkedet viser en stor økning over tid, godt hjulpet av seinere innførte strukturkvoteordninger, som sammen med lukking av fiskerier har transformert og kapitalisert fiskerinæringen. Lukking og forvaltningsgrep som sørger for sikkerheten i tillatelsenes innhold, har bidratt til økt lønnsomhet og privatisering av den realiserte ressursrenten over tid. Utviklingen befester fiskerienes økonomiske bærekraft, men har samtidig effekter som står i kontrast til næringens sosiale bærekraft og dens bidrag til bosetning og sysselsetting, ved at tillatelsenes verdi fremstår som virkningsfulle inngangsbarrierer for nykommere.

Read publication here:

NVA : hdl.handle.net/11250/5581707