Kvoteportefølje og uutnyttede kvoter

Summary

Et sentralt mål for global fiskeriforvaltning de siste 50 årene har vært å unngå overfiske. Sentrale virkemiddel har vært å begrense fisket til totalkvoter og å fjerne kapasitetsdrivende subsidier. Til tross for disse anbefalingene melder FAO om at det i verdens fiskerier fortsatt er mange – og til dels et økende antall – fiskerier hvor bestandene er overfisket (FAO, 2024). Samtidig er det noen bestander som årlig produserer store biomassevolum, og som har gitt rom for nye fiskerier med totalkvoter innenfor bærekraftige rammer, uten at disse fiskes. En godt etablert økonomisk forklaring på dette fenomenet er at fisket på slike bestander er ulønnsomt fordi fangstverdien ikke dekker fangstkostnadene. I denne artikkelen vil vi analysere nærmere hvorfor fartøyene ønsker en bred kvoteportefølje og hvilke konsekvenser dette får for fangst på marginale arter. Gjennomgangseksempelet som benyttes i denne artikkelen er fiske etter raudåte.