Published 2025

Read in Norwegian

Publication details

Publisher : Havforskningsinstituttet

Publication type : Report

Contributors : Sæle, Øystein; Bjelland, Reidun Marie; Kousoulaki, Katerina; Berge, Gerd Marit; Lein, Ingrid

Series : Rapport fra havforskningen 2025 - 19

Year : 2025

If you have questions about the publication, you may contact Nofima’s Chief Librarian.

Kjetil Aune
Chief Librarian
kjetil.aune@nofima.no

Summary

Prosjektet hadde som hovedmål å undersøke hvordan stamfiskernæring påvirker fekunditet hos morfisken og kvaliteten på avkommet. Dette skulle undersøkes hos de to rensefiskartene rognkjeks og berggylt, der rognkjeks ble gitt fôr med ulike fettnivå og berggylt ble gitt fôr med ulike nivå av fettsyren arakidonsyre. I rognkjeksforsøket var dødeligheten lavest i lavfett-gruppen, noe som kan ha sammenheng med at de kom sent i gyting. Leverindeksen var lavest hos fisk som fikk det magreste fôret. Hannene sluttet å vokse før hunnene, men var også gyteklare før hunnene. Hunnene i høyfett-gruppen startet gytingen før de to andre gruppene, og avsluttet også tidligere. Dette kan bety at gytestart til en viss grad kan styres med fôrsammensetning. Gonadeindeksen hos hunner på fôr med lavt fett økte først fram mot april, noe som har sammenheng med at de modnet senere enn de to andre behandlingene. Mengde rogn som ble produsert (strøket + gytt i kar) var lavere i gruppen på lavt fett, som trolig skyldes at de kom senere i gyting. Befruktnings- og klekkeprosenter fra forsøkene ved SINTEF Ocean tyder på at kvaliteten på rogna fra fisk på det magreste fôret kan ha bedre kvalitet enn ved de to andre behandlingene. Kvaliteten på rogna i forsøket var ofte dårlig, noe vi mener for en stor del skyldes at fisken gikk på for høy temperatur. Berggylt gyter små (0,75 ± 0,04 mm; gj. snitt ± standard avvik) demersale egg, og et relativt kort fritt embryo stadium der de lever på plommesekken. De må startfôres med små plankton dyr som rotatorier og skipsrur nauplier, og det er relativt høy dødelighet i disse stadiene. Basert på tidligere funn i ernæringsanalyser av rogn fra vill berggylt, bestemte vi oss for å undersøke om gyte- og eggkriterier kunne styrkes med økte mengder arakidonsyre (ARA) i fôret til stamfisken. For å muliggjøre dette studiet utviklet vi et mer robust system for å beregne mengden egg som blir gytt på gytesubstratene som oftest blir benyttet for å samle egg fra berggylt stamfisk. Vi fant liten effekt av ARA på fekunditet, befruktning og klekking. Allikevel var det høy ARA gruppen som produserte egg med tilnærmet lik ARA nivå som det som er funnet i gonadene til vill fisk. ARA hadde en effekt på eggstørrelsen, så vi har en hypotese om at dette kan være en fordel for larvene. Dessverre mistet vi tilgang på nødvendig infrastruktur for å gjennomføre startfôring av larvene p.g.a. Covid-19 relaterte komplikasjoner. Gitt at gonader fra vill fisk har optimale ARA nivå, vil vi anbefale ARA nivå i fôr opp mot 5,6 % av totalt lipid.

Contacts: