Ernæringsbehov og fôring for optimal helse og overlevelse av rensefisk - Del 1 berggylt

Summary

Berggylt bør i alle livsstadier tilbys fôr som er prosessert ved lave temperaturer, som agglomerering eller kaldekstrudering, fordi dette gir bedre mineralisering og mindre deformiteter, og også redusert dødelighet hos berggyltyngel. Skal nivået av fett eller fosfolipider i fôr til berggylt økes bør dette skje i form av marine fosfolipider. Høyt fettinnhold og høy andel marine fosfolipider ga økt vekst hos berggylt, delvis som fett i muskel og lever, samt bedre tarmhelse. Økt innhold av marine fosfolipider i fôret kan muligens brukes som en strategi for å øke energireservene og velferdsstatusen hos berggylt i forkant av vintermånedene. Fordi det benyttes råvarer av høy kvalitet i fôr til berggylt er det lite behov for å tilsette ekstra vannløselige vitaminer, med unntak av vitamin C. Behovet for vitamin C dekkes ved 170 mg/kg tørt fôr. Enkelte mineraler er vanskelig tilgjengelige for berggylt sannsynligvis fordi den mangler mage med lav pH. Samspill mellom kobber og sink gjør at vi foreslår tilsetning på henholdsvis 15 og 90 mg/kg. For mangan anbefales opp til 16 mg/kg. Flere undersøkelser må til for å gi klare svar på behov for ulike vitaminer og mineraler hos berggylt. Krill og fjørfeprodukter er aktuelle råvarer som kan redusere innblandingen av kostbart torskemuskel- og rekemel i fôr til berggylt. Total utbytting av disse ingrediensene i fôr til berggylt på 30-70 g ga redusert overlevelse og signifikant lavere vekst. Innblandingsnivå og tilsetning av enkeltkomponenter må optimaliseres for å finne en kombinasjon som kan erstatte dagens standard.