Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert mais GA21 Syngenta Seeds S.A.S. (EFSA/GMO/UK/2008/60. Uttalelse fra Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet
Publication details
Publisher : Nofima
International Standard Numbers
:
Printed
:
9788280823946
Publication type : Nofima’s reports
Series : VKM Report
Year : 2010
Links
:
ARKIV
:
hdl.handle.net/11250/2491596
FULLTEKST
:
vkm.no/download/18.2994e95b15c...
SAMMENDRAG
:
vkm.no/risikovurderinger/allev...
OMTALE
:
vkm.no/risikovurderinger/allev...
If you have questions about the publication, you may contact Nofima’s Chief Librarian.
Kjetil Aune
Chief Librarian
kjetil.aune@nofima.no
Summary
Helse- og miljørisikovurderingen av den herbicidtolerante maislinjen GA21 (EFSA/GMO/UK/2008/60) fra Syngenta Seeds S.A.S. er utført av Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). VKM er bedt av Mattilsynet og Direktoratet for naturforvalting (DN) om å vurdere helse- og miljørisiko ved en eventuell godkjenning av maislinje GA21 for alle bruksområder, inkludert dyrking. GA21 ble søkt godkjent til bruk som mat og fôr i 2005, og ble i den forbindelse vurdert av Faggruppe for genmodifiserte organismer (VKM 2005c).<p><p> Risikovurderingen av den genmodifiserte maisen er basert på dokumentasjon som er gjort tilgjengelig på EUs nettside GMO EFSAnet. I tillegg er det benyttet informasjon fra uavhengige vitenskapelige publikasjoner i vurderingen. GA21 er risikovurdert i henhold til tiltenkt bruk, og i overensstemmelse med kravene i genteknologiloven med forskrifter, først og fremst forskrift om konsekvensutredning etter genteknologiloven. Det presiseres at de deler av den norske konsekvensutredningsforskrift som vedrører etikk, bærekraft og samfunnsnytte er utenfor VKMs mandat, og er derfor ikke er vurdert av faggruppen. Videre er kravene i EU-forordning 1829/2003/EF, utsettingsdirektiv 2001/18/EF (vedlegg 2, 3 og 3B) og veiledende notat 2002/623/EF, samt EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte planter (EFSA 2006) og Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) konsensusdokument for mais (OECD 2002) lagt til grunn for vurderingen.