Levendelagring av snøkrabbe (Chionoecetes opilio) – effekt av individtetthet og fôring på overlevelse og skade

Summary

Kunnskap om optimal individtetthet under levendelagring av snøkrabbe er mangelfull. Hensikten med forsøkene i dette prosjektet var å teste ut hvilken effekt ulike individtettheter under levendelagring har på overlevelse og dyrevelferd. Det ble satt opp tre forsøk, med utgangspunkt i systemer som brukes for levendelagring av kongekrabbe. Det første forsøket (I) ble utført i firkantet kar (700 L) med individtettheter på 100 (lav - L), 150 (medium - M) og 200 kg m3 (høy - H) over en periode på 30 dager. Som en parallell til forsøk I, ble det satt opp et forsøk (forsøk II) på 4 kar med individtetthet på a 50 kg m3. I dette forsøket fikk krabbene i to av karene tilgang på mat mens de i resterende to ble sultet. Som et følge av mye skader på krabbene under forsøk I og II ble det satt opp et tredje forsøk (III). I forsøk III ble klo til en gruppe med snøkrabben inaktivert ved bruk av strikk (R). Som kontroll ble det brukt ei gruppe med aktiv klo (C). I det første forsøket (I) var dødeligheten (H = 27, M = 26 og L = 36 %) og forekomst av skader (H = 27, M = 20 og L = 16 %) høy i samtlige grupper. I forsøk II var dødelighet (Fôr = 13 % og Sult = 14 %) og andelen med skader (F = 12 % og S = 17 %) vesentlig lavere. I det siste forsøket (III) var det ingen dødelighet i noen av gruppene og nivåer av skade var lavt i begge gruppene (5 og 7 %). Våre forsøk viser at dagens karsystem brukt for levendelagring av kongekrabbe er lite egnet for langtidslagring av snøkrabbe når individtett er høyere enn 50 kg m3. For å unngå dødelighet anbefales en individtetthet på 25 kg m3 i slike system.