Postsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land

Summary

Lerøy Midnor igangsatte dette prosjektet for å tette kunnskapshull knyttet til fiskevelferd og fiskehelse, økonomiske hensyn og driftsmessige utfordringer i lukkede anlegg med resirkulert sjøvann på land. Ved prosjektets start (uke 15) ble 150000 smolt overført til sjø (merd 14, Slåttholmen), mens 150000 smolt fra samme sortering ble fordelt på 6 kar med resirkulert brakkvann (RAS) for postsmoltproduksjon på land. Produksjonen av postsmolten på land og smolten i merd 14 kunne da sammenlignes i denne perioden. Videre ble også postsmolten satt ut i sjø (merd 15, Slåttholmen) i uke 20. Merd 14 og 15 kunne da sammenlignes fra uke 20 og til prosjektets slutt (uke 37). Vannkvaliteten i RAS ble fulgt opp og dokumentert under postsmoltproduksjonen. Videre ble postsmoltens ytelse, akkumulert dødelighet, velferd og mulig kjønnsmodning fulgt opp. I sjøen ble det registrert ytelse, dødelighet og lusepåslag. Verdiene for nitritt, nitrat og TAN var innenfor anbefalte grenseverdier for postsmolt i RAS. Fjerning av TAN var over 85 %. CO2 - konsentrasjonene i karene lå over anbefalte grenseverdier. Turbiditeten, og konsentrasjonen av partikler og organisk materiale var lave. Postsmolten på land hadde en høyere SGR og en lavere TGC enn kontrollgruppen i sjø, mens etter overføring av postsmolten til sjø, hadde postsmolten både høyere SGR og TGC, og ved prosjektets slutt hadde postsmolten en betydelig høyere vekt, lavere dødelighet, og mindre lusepåslag. I tillegg så det ut til at den tålte lusebehandling bedre. Det ble det ikke funnet alvorlige skader på postsmolten etter fasen på land, og det ble ikke funnet kjønnsmoden fisk.