Norsk klippfisk til Brasil. Markedsendringer i et viktig klippfiskmarked

Summary

I denne rapporten oppsummeres de viktigste resultatene i Nofima sitt arbeid med det brasilianske klippfiskmarkedet de siste årene. Rapporten viser at det brasilianske bacalhau-markedet har mer enn doblet seg de siste årene. I samme periode har den norske eksporten av klippfisk til Brasil vært relativ stabil. Konsekvensene av markedsendringene i Brasil er derfor primært relatert til tapte markedsandeler. Brasil skiller seg fra mange andre marked for norsk klippfiskindustri fordi en eksporterer både klippfisk av torsk, sei, lange og brosme hit. Torsk har historisk vært det største produktet målt i verdi, mens sei har vært det største produktet målt i mengde. Lavere torskepris er en av årsakene til at eksporten av klippfisk av torsk til Brasil har økt betydelig de siste årene. I 2014 passerte klippfisk av sei målt i både mengde og verdi. Veksten til torsken har skjedd på bekostning av klippfisk av sei, andre forklaringer på fallet i eksporten av klippfisk av sei er lavere seikvoter, økt konkurranse fra saltet Alaska pollock og mangel på produktutvikling med sei som råstoff. En av forklaringene på suksessen til norsk klippfiskindustri er at de har vært konkurransedyktig internasjonalt fordi lønnskostnadene har utgjort en relativt liten andel av totalkostnadene. Utfordringen med markedsendringene i Brasil er at det primært er mer bekvemmelige produkter enn norsk klippfisk som har stått for veksten, slik som fryste utvannede filetprodukter av klippfiks av torsk, «desfiado» av ulike arter og skinn og beinfrie filetprodukter av fullsaltet klippfisk av torsk. Disse produktene har høyere lønnskostnader per produsert kilo enn tradisjonell hel klippfisk, noe som svekker konkurranseevnen til norsk industri. Det er dermed ikke gitt at norske bedrifter vil kunne få tilfredsstillende avkastning på investert kapital, dersom en starter produksjon av mer foredlede produkter i Norge. Hensikten med denne rapporten er å samle inn kunnskap om det brasilianske markedet. Litteraturen viser at markedsorienterte bedrifter har bedre prestasjoner i markedet enn bedrifter som ikke er det. Markedsorientering kan defineres som innsamling, formidling og respons på markedskunnskap. Det er opp til norske bedrifter selv å respondere på kunnskapen som presenteres i denne rapporten. Et viktig poeng er at markedskunnskap og automatisering kan kompensere for høyere lønnskostnader.