Forskning og utvikling i fiskeflåten. Oppsummering av fiskerikonferanse i Svolvær 6. og 7. desember 2007

Summary

Rapporten oppsummer LUs og Norges Fiskarlags konferanse om FoU og fornyelse i kystfiskeflåten. Bakgrunnen for konferansen er den svake fornyelsestakten i kystfiskeflåten generelt og i Nord-Norge spesielt. Det er imidlertid ikke økonomisk rom for flåtefornyelse innenfor dagens garanterte kvoter i noen grupper i kystflåten. Fornyelse forutsetter strukturering og/eller utvidelse av driftsgrunnlaget, i tillegg til betydelig egenkapital. Denne problemstillingen ble grundig belyst og er bakgrunnen for at konferansen ble avholdt. Regjeringen har i samarbeid med Innovasjon Norge under utredning et program for fornyelse av fiskeflåten. Her vil bruk av det marine investeringsfondet og marint verdiskapningsprogram som instrument i så måte bli vurdert. Levendefangst og -lagring er et av de tiltakene som vurderes og som ble viet mye oppmerksomhet på konferansen. Dette omfattet stimuleringsordninger, fiskeindustribedrifters involvering og rolle, fartøy- og redskaps-, og metodeutvikling for å bedre fiskevelferd og føringskapasitet. Teknologisk utvikling av sensorer for å overvåke redskap, framdriftsmaskineri med gass som drivstoff, nye fartøytyper som speedsjarker og moderne design, tilpasset et nytt regelverk, for den større kystfiskeflåten ble også grundig belyst. Dette er teknologisk utvikling med potensial til å forbedre fangsteffektivitet og fangstbehandling eller minske utslipp av klimagasser. Muligheter, krav og begrensinger når det gjelder finansiering ble gjennomgått av representanter for finanssektoren. Behovet for modernisering av kystflåten gjennom nybygg begrenses i hovedsak av tre faktorer: • Kvotegrunnlag • Et svakt egenkapitalgrunnlag • Sterkt økte kostnader og lang byggetid. Det er identifisert framtidig forskningsbehov innen utvikling av nye skrogtyper, miljøfremmende teknologi, utvikling og fordring av fangstmetoder og fangstteknologi samt innenfor fangstøkonomi, flåtestruktur og høstingsstrategier. Økonomisk stimulering av fornyelse i fiskeflåten er vurdert. Det er tatt til orde for økonomisk stimulering for å øke fornyelsestakten, men det påpekes at risiko for å drive opp fartøykapasitet og/eller prisen på fiskerettigheter, er til stede. Det gjør utformingen av økonomiske stimuli som ikke skal virke mot sin hensikt, svært krevende. Offentlige virkemidler anbefales innrettet mot rekruttering (kombinert med rådgivning og kompetanseheving), risikoavlasting ved innovasjoner, miljøtiltak og eller tiltak som bedrer råstoffkvalitet og utjevner råstofftilgangen til norsk fiskeforedling over året. Pant i rettigheter og andre tiltak som styrker egenkapitalsituasjonen er også diskutert.