Ringnot – Struktur og lønnsomhet

Summary

Hensikten med denne rapporten er å gi en oversikt over utviklingen i den norske ringnotflåten. Rapporten er en del av en SFI (senter for forskningsdrevet innovasjon) kalt CRISP som er et samarbeid mellom HI, Nofima og Universitetet i Tromsø, samt en rekke næringsaktører. I rapporten redegjøres det for status i flåtegruppen som et viktig startpunkt for å utvikle bedriftsøkonomiske modeller for ringnotdrift. Dette er sentralt for å avdekke potensialet for reduserte kostnader og økt inntjening i ringnotflåten – både på fartøy- og gruppenivå. Rapporten er basert på et unikt tallmateriale fra Fiskeridirektoratet som er bearbeidet av Nofima for å beskrive den strukturelle utviklingen i ringnot langs dimensjoner som geografisk tilhørighet, størrelses- og aldersfordeling, eierskapskonsentrasjon, samt fangstinntekter og -kostander, og lønnsomhet. En viktig konklusjon er at størrelsen på flåten har ligget stabilt på 80 fartøy med ringnotkonsesjon siden 2008. Det er en indikasjon på at oppkjøp av andre fartøykvoter for overføring til eget fartøy i liten grad har skjedd siden 2008. Hordaland er størst på ringnot med 41 prosent av rettighetene (basistonn), etterfulgt av Møre og Romsdal med 26 prosent og Nordland med 19 prosent. Eierskapet av ringnotkonsesjoner er svært fragmentert, hvor en eiergruppering (ofte en familie) eier ett ringnotfartøy. De 17 største eiergrupperingene kontrollerte 51 prosent av rettighetene i 2011, mens bare to eiergrupperinger kontrollerte tilsvarende andel av rettighetene i torsketrål. I 2011 var gjennomsnittsfartøyet 63 meter, hadde 4.660 HK og ble bygget i 1994. Det betyr at gjennom¬snittsalderen i flåten er 18 år, mot 27 år i 1997. Store deler av flåten er med andre ord fornyet mellom 1995 og 2005. Fangstverdien fra fartøy med ringnotkonsesjon lå rundt 3 milliarder fra 2006 til 2009, og økte til 4 og 5 milliarder kroner i henholdsvis 2010 og 2011. Makrell og NVG-sild var de to viktigste artene og utgjorde 73 prosent av fangstinntektene i 2011. Fisket etter pelagiske arter er preget av korte sesonger hvor fartøyene fisker intensivt etterfulgt av perioder med inaktivitet og landligge. Aktivitetstall viser at antall driftsdøgn er fallende med 173 i 2011. Dette indikerer at fartøyene har stor fangstkapasitet og er svært effektive. Lønnsomheten har vært god med en gjennomsnittlig resultatgrad på nesten 30 prosent fra 2005 til 2010. Bokført verdi på fisketillatelser var ca. 42 millioner kroner per fartøy i 2011. Dette er langt under markedsverdien, noe som betyr at en beregnet totalkapitalrentabilitet på 12,5 prosent trolig er altfor høy. Potensialet for reduserte driftskostnader som følge av forskning og innovasjon i CRISP er lavere for ringnot enn torsketrål, siden ringnot er mindre kraftkrevende enn trål (med unntak av pelagisk trål). Spredning i drivstoffkostnader for ringnotfartøy med lik inntjening varierer med cirka 2 millioner kroner i gjennomsnitt. Total drivstoffkostnad for hele flåten var cirka 380 millioner kroner i 2010, hvor en viktig driver er avstanden mellom fiskefelt og landingssted. Gitt at CRISP bidrar til bedre leteteknologi som gir 10 prosents reduksjon i drivstofforbruket vil dette utgjøre 38 millioner kroner i besparelse for hele flåten med 2010 tall som utgangspunkt. Potensialet for økt inntjening er trolig større på inntektsiden. En kvalitetsforbedring som bidrar til å løfte prisene på de dårligst betalte leveranser opp til gjennomsnittet vil for makrell og NVG-sild utgjøre cirka 50 millioner kroner i økt fangstverdi basert på 2011-tall. En generell kvalitetsforbedring som gir 10 prosents bedre pris ville gitt cirka 380 millioner i økt fangstverdi for makrell og NVG-sild i 2011.